Kundalini Yoga lærerutdanning - starten på et nytt kapittel

STARTEN PÅ ET NYTT KAPITTEL

Forrige helg tok jeg de første stegene i en 9 måneder lang Kundalini Yoga Lærerutdanning ved Northern Light Yoga i Oslo. Delt inn i 9 langhelger fra september 2022 til mai 2023.

Og for de av dere som synes numerologi er et målrettet speilverktøy: dagen jeg kjørte til Oslo, 22. september 2022, var en dag. September er 9 måneder.

Og jeg er i mitt personlige 9-år. Markerer overgangen til en helt ny livsspiral enda tydeligere.

Tidspunktet for det første kapittelet av denne reisen kunne ikke vært mer tilsiktet og

symbolsk. Rett mellom høstsolverv og nymåne.

HØSTSOLVERV

Fra natt til 22. til 23. september var høstjevndøgnsportalen åpen. En årlig avkastning som slår jorda under føttene mine. Virkningen av denne energiske begivenheten har alltid vært langt større enn noen annen jevndøgn, dato eller tilbakevendende begivenhet i løpet av et år.

Høstjevndøgn er en overgangstid mellom lys og mørke, indre og ytre. Det er en tid da begge sider er i balanse, hvor kontrasten et øyeblikk griper til å eksistere. Og ettersom livet er opplevelsen og reaksjonen på kontrast, skapes en portal mellom vårt jordiske liv og vårt høyere liv.

Mange kulturer snakker om tynning av sløret. Med den rette intensjonen gir det deg den perfekte energiske invitasjonen til å sette jordopplevelsen din i perspektiv når du oppretter en forbindelse med den høyere delen av deg selv. Det er en portal til personlig sannhet. Hvis du er villig til å jobbe med ærlighet mot deg selv.

Men portalen fungerer begge veier. Du vil føle deg energisk forbundet med den ytre verden. Det føles som mental sveving, tilkobling og frakobling på samme tid. Følelsen av å være jordet til jorden faller bort og kan føre til at du føler deg fortapt. Samtidig flytter den jordingen til ditt eget midtpunkt. Eller bedre, det viser deg hvor jordet du er, eller ikke er, til ditt eget midtpunkt.

Disse kreftene får deg til å jobbe med selvtillit, og enda mer, med selvansvar.

Høstjevndøgn er døren til mørket, til det indre. Det er på tide å jobbe internt med ytre endringer. Etter å ha gjort det motsatte det siste halvåret. Det norske ordet dør betyr både dør og døende. passer ikke det? Når vi gir vår absolutte oppmerksomhet til å villig og med vilje la deler av oss selv dø. Men kan vi akseptere døden som den er? Både den fargerike skjønnheten i den, og det at den er råtten og stygg.

EGO

Alle disse delene av oss selv, alle fasettene av egoet vårt, blir rystet når høstvinden blåser gjennom. Ego er ikke nødvendigvis en dårlig ting, til tross for dets konnotasjon i det åndelige fellesskapet.

Er ikke ego bare en assosiasjon til noe? En identifikasjon? Et punkt på en spektrumlinje hvor vi setter opp en grense? Er ikke det en helt nødvendig del av oss mennesker?

Det er en leksjon i å utforske disse grensene, å lene seg inn i dem. Å uttrykke og leve dem. Det er derfor vi er her! Men forestill deg et blad som råtner om høsten og ikke faller fra treet. Det blir ikke plass til en ny permisjon neste vår. Det er ikke noe galt med løvet eller treet eller årstiden, men treet vil få mindre sollys til fotosyntese enn det ville hatt med et nytt blad. Kan du se hvordan livssirkelen er litt ute av rytmen her?

Å lære å gi slipp er så viktig. Å føle seg trygg på å gi slipp er enda viktigere. Å kunne jorde inn i deg selv, ha ankeret ditt i ditt eget midtpunkt, i stedet for i bladene dine. Selvtillit. Stol på at du, og alt som er, bærer deg selv. Og samtidig oppleve kontrasten i livet, godt og vondt.

Spiritualitet kan bare være en annen ting vi flykter til. Som vi bruker til å flykte fra livet og erfaringene våre. Noe annet vi kan forankre vårt «jeg» i. Men spiritualitet er bare livsstoffet, det er en måte å beskrive alt som er. Noen kan aldri ha hørt om noe åndelig noensinne, og fortsatt leve et mer på linje med sjelen sin enn noen som er interessert i yoga eller tarot.

Livet vil aldri være uten kontraster, aldri uten noen gang å flytte grenser. Kan vi la oss bli tatt av vinden, og grasiøst oppleve? Kan vi være en del av menneskeheten?

Å innrømme at vi er mennesker, innebærer å innrømme hele det menneskelige potensialet, inkludert alle de forferdelige stygge tingene noen mennesker gjør. Det er å innrømme at det også er en del av potensialet vårt. Er det ikke lett å beskytte vårt eget «jeg» ved å trekke oss tilbake fra deler av oss? Å ikke ha noe å gjøre med de som ødelegger planeten for penger, fra de som skader andre, fra de som misbruker dyr? Er det ikke lett å la seg rive med av skillet mellom godt og dårlig? Er dette noe som vil skape samhold?

Jeg tror det er lurt å ha dette i bakhodet. Spiritualitet med den konnotasjonen vi er vant til kan brukes i hvert eneste aspekt av livet ditt. Fra måten du bryr deg om deg selv på, til å navigere i forhold og klesvask.

UTFØRELSE

Da vi utforsket det helt grunnleggende og definisjonene av kundaliniyoga i den første lærerutdanningshelgen, var det mye snakk om legemliggjøring. Om å ha like mye respekt og ære for kroppen vår og det verdslige livet her, som for de høyere sidene av oss selv og selve universet. Det er en refleksjon av hverandre, en komprimering av det ene inn i det andre.

Hvilket budskap gir vi oss selv hvis vi lengter etter en flukt fra det fysiske? Kroppen vår er ikke bare et kar, livet vårt er ikke bare en test. Hvordan bryr vi oss om hverandre? Hvordan ser vi det guddommelige i det verdslige? Det er yoga. Forene.

Du helbreder ikke frykten for høyder ved å alltid holde deg på bakken. Akkurat som du ikke helbreder måten du håndterer forhold på (eller måten du er ansvarlig for din reaksjon på andre mennesker, hint hint), ved å flytte til midten av ingensteds og begrense menneskelig kontakt. Som har vært min personlige leksjon. Kan du være pålitelig og pålitelig overfor deg selv og enda flere, overfor andre?

Hvordan legemliggjør endring og transformasjon? Det starter med en nøkkel, for å sette deg på denne kontrastlinjen, dette spekteret av interesse. Som å ringe et nummer på telefonen. Nummeret du ringer kan være en intensjon, et spørsmål eller et ønske. Du bruker kropp og sinn, selve livet ditt, som telefonen. Men det er det fysiske skrittet du tar etter det, her på jorden, i ditt daglige liv, som vil endre miljøet ditt. Som igjen vil fremkalle de usynlige energiene i livet ditt. Du åpner telefonlinjen og det er din jobb å holde den åpen.

HVA ER EN LÆRER?

Først, til alle menneskene som er på denne felles reisen, de vakre sjelene som er med meg på Kundalini Yoga lærerutdanningen i år og til lærerne, takk for at dere eksisterer! Det kan være så sterkt å oppleve at vi ikke er alene.

Jeg la merke til at mange av dere er, eller har vært, på vanskelige steder, både i livet og internt.

Mange av oss, sensitive som sliter med ulykkelige fortider og forvirrende indre verdener, prøver å finne helbredelse overalt. Vi er på en evig søken. Mange av oss finner veien deres fører til de sidene av livet som er åndelige.

Vi er her for å være modige og bruke ærlighet som et av verktøyene for å rydde vekk vår egen gjørme på forbindelsens vei. Veien mellom det sett og det usynlige. Mellom jorden og der ute.

Det er ved å heale oss selv, ved å åpne opp vår egen kanal, at vi vil tiltrekke oss andre som trenger det samme. Ved å åpne din egen kanal, vil vi bringe frem denne kanalen i andre også. Vi har som intensjon å lære å stole på oss selv og hvordan vi kan forankre oss i oss selv, i stedet for å holde på for kjære liv til blader som blåser i vinden.

Når livet blir vanskelig, når vi står i en høststorm, er det vanskelig å ha perspektiv. Vi kan bli så fokusert på alt som blåser i ansiktene våre. Vi kan miste balansen og forbindelsen med oss ​​selv. Alle delene våre begynner å reflektere tilbake til hverandre, og skaper en speillabyrint av forvirring og desperasjon.

En lærer er en kanal. Det er en som kan holde plass og et speil slik at eleven finner retning og kan åpne opp sin egen kanal.

INTEGRERING

Den siste timen endte på nymånen, arketypen av intensjoner.

Og mens jeg integrerer den siste helgen, kan jeg ikke la være å tenke tilbake på mitt første møte med Kundalini yoga. Det var i begynnelsen av april 2020, rett etter at Covid-19 stengte samfunnet. Jeg hadde skaffet meg et abonnement på en online yogaplattform som erstatning. En av yogastilene de tilbød var kundaliniyoga. Nå, skulle jeg ikke ha kjent begrepet, ville jeg ha scrollet rett forbi det. Men i stedet fikk det meg til å huske en artikkel jeg en gang leste og siden hadde glemt. Det handlet om en kvinne som har vært i yoga i lang tid, men som virkelig fant det etter å ha blitt med på en kundalini-time. Jeg husker at jeg syntes det var en merkelig, men spennende historie.

Dermed prøvde jeg ut en tilfeldig klasse på denne nettplattformen. Jeg husker ikke engang nøyaktig hva vi gjorde, men det var en kombinasjon av rare øvelser, med rare positurer, lyder og bevegelser. Jeg har aldri gjort noe tilsynelatende så tilfeldig og rart. Men de tingene jeg følte etter denne timen... en slik frigjøring av følelser, energi og en enorm følelse av frigjøring. Det var den rareste og mest spennende magien jeg noen gang har møtt.

Å etablere en forståelse er imidlertid et tegn på kjærlighet. Måten vi uttrykker kjærlighet på er ofte en refleksjon av hvordan vi opplever kjærlighet. Men ikke alle føler seg elsket på samme måte.

Derfor har uttrykket slutt å prøve å elske, begynn å forstå, sann visdom. Ved å investere energi i å virkelig forstå og se noe som det er, uten å påtvinge det vår egen personlighet, kan vi virkelig se behovene og derfor hvordan vi skal elske.

På en eller annen måte handler det å forstå vitenskapen om Kundalini yoga om å lære å forstå deg selv. Slik at du kan elske deg selv bedre. Og ved å elske deg selv og føle deg elsket av deg selv, legemliggjør vi vår sanne essens, du gjettet riktig: kjærlighet.

Skrevet av Ellen Wild (Kundalini Yogalærer under opplæring 2022/2023)